Det må være en første gang for alt, som isfiske på Nord-Vestlandet. Så da Anders hadde noen dager fri slo jeg følge. Etter å ha sjekket litt var Osmarka og Fosterlågen en god kandidat.
Anders sin turbeskrivelse bestod stort sett av rolig båltur da han sendte en melding. «Skal jeg ta med isfiskeutstyr?», spurte han. Med planer om en tur eller to på isen i Indre-Troms senere på vårvinteren, kunne det ikke skade med litt trening, så jeg kjøpte en pilkestikke og en boks maggot. Med mye fisk i vannene kunne det til og med være en mulighet for meg også.
Parkeringen var lett å finne, og med en sms var fiskekort ordnet. Så var det bare å gå noen kilometer til et passende sted for teltene med rikelig tilgang til tørr ved.
På tur med pulk fullastet av godsaker.
Teltplass med egen brønn
På mange måter er isfisketurer på vinteren ren luksus. Et par meter ut fra land er teltplassen i vater, og med isboret har en brønn rett utenfor åpningen. Så med telt oppe gikk Anders til verks med isboret for å fikse et pilkehull.
Jeg tok over Isboren, og før jeg rakk å bore hull hadde Anders sørget for at første ørret lå på isen. Mormyska og mark gjorde susen. Like raskt gikk det ikke med maggoten på min krok, så vi lot stikkene stå mens vi gikk for å ordne med ved og bålplass til kvelden.
Tre lag med is måtte vi gjennom etter vinterens mange mildvær.
Mormyska med mark fristet ørreten i Fosterlågen.
Ikke mye liv i pilkestikka med maggot…
En liten kaffeåtr før vi sjekker pilkestikkene.
Lunsj på vintertur.
Bitevillig fisk
Etter en liten runde på vedjakt gikk vi for å sjekke pilkestikkene. Igjen var det fisk på hos Anders, mens maggotten var urørt. En liten trøst var det at ørreten Anders dro opp ombestemte seg i lufta, spyttet ut kroken, og gjorde et elegant stup tilbake ned i hullet.
Anders hadde imidlertid med flere pilkestikker, så jeg fikk låne en, og vi boret hvert vårt hull. Denne gangen tredde jeg på en mark, og slapp snøret ned i hullet. Før kroken fikk synke til bunns var det napp. Det virket nesten som om boringen og lyset fra hullet lokket fisken til seg, slik at den bare stod og ventet på en dalende godbit.
Ørreten til Anders ombestemmer seg i lufta og stuper tilbake ned i hullet.
Bitevillig ørret
Det tok ikke lang tid før et lite knippe med små ørret lå på isen.
En person i et tomanns Kaitum telt er ren luksus, akkurat slik det skal være når en ikke skal gå for langt.
Bålkveld
Noen fisker senere fyrte vi opp bålet og satte oss ned for en kopp kokkaffe. Der ble vi like godt sittende resten av kvelden, bare avbrutt av noen runder for å sjekke pilkestikkene.
Skiftende vær
Neste morgen lå det et fint lag med nysnø på teltdukene. Skyene trakk seg lit tunna, og sola kikket innom mens vi spiste frokost. Omsider var det tid for å dra opp pilkestikkene, og pakke sammen leiren.
På kroken med maggot var det omsider en liten ørret som hadde latt seg lure. Likevel, konklusjonen ble 10-1 til mark over maggot, så det var ikke tvil om hva som fungerte under isen på Fosterlågen.
Med temperaturer som knapt krøp under frysepunktet ble det nesten for varmt i vinterposen.
Morgentryne
Sola kikker innom på et kort besøk på morgenen.
Anders tar frokosten og kaffekoppen ute i morgensola.
Ikke akkruat den sola Yr.no lovet to dager før turen…
I det vi hadde pakket sammen, og skulle til å ta ned teltene hadde det skyet til igjen. Like brått som sola forsvant tok vind og sludd over. Hetta ble tredd godt over hodet, og noen kilometere senere kunne vi laste våte pulker inn i bilene.
