Med vårløsning og sommerlige temperaturer i fjellet mente Cato det var en god ide med litt isfiske på vårisen. Røya under isen på Garasjavri lokket. Jeg var ikke like sikker på føret, men det fristet å legge seg ned på en barflekk. Så atter en gang pakket vi sekken for en isfisketur.
Med 23 grader i dalen var det varmt i bakkene opp langs Kvernbekken. Med truger på sekken i tilfelle mye snø, kjentes vekten godt på ryggen. Likevel var det godt å endelig gå på beina langs en tørr sti mens en flomstor bekk suste i bakgrunnen.
Opp skogen.
Vår på fjellet.
Med truger på sekken.
Flomstore bekker over skoggrensa
Over skoggrensen møtte vi på de første snøflekkene. Råtten snø. Bare noen få steder hadde snøen nok hold til at vi ikke tråkket gjennom – tre skitt oppå snøen, og så uten forvarsel stod vi med snø til lårene. Men det var langt mellom snøflekkene, så det var likevel lettere å gå på beina enn med truger.
Etter å ha tråkket gjennom snøen et utall ganger i kortbukse passet jeg på å ta på bukse i neste kaffepause. Videre rant det små bekker over alt, og var vi uheldige rant det en liten bekk under snøen akkurat der vi tråkket gjennom.
Råtten snø.
Greit med langbukse over snøflekkene.
Garasjavri
I det jeg tråkke gjennom snøsørpa og stod med smeltevann til knærne for sikkert 20 gang, kunne Cato høre noen velvalgte ord bak seg. «F***! Hvem i H*** var det som mente dette var en god ide? Å bytte ut 23 grader i dalen med snøsmelting i fjellet». Cato bare humret, og gikk raskere. Han så sikkert allerede for seg den første røya komme opp av et hull i isen.
Kveld ved Garasjavri
Etter 4-5 timer langs barflekker og over råtten snø var vi fremme. Isen hadde flåtna, og rundt vannet var det rikelig med barflekker for å sette opp teltet. Det gjorde godt å få på tørre sokker og få tilbake varmen i tærne. Et par sokker ble puttet på beina før skoen kom på og det var tid for å se om fisken var bitevillig.
Etter en liten halvtime uten å ha sett fisk fikk vi opp teltet. Brenneren ble fyrt opp og snart kulle vi ligge mette og fornøyde på liggeunderlaget i kveldssola. Rundt oss hørte vi rypene rape, og med litt kald drikke nøt vi turlivet.
Cato var raskt ute på isen.
Fortsatt var det en god halvmeter is på vannet.
Luksusbolig på fjellet.
Rypene ble aktive på kvelden.
Grytidlig morgen
Klokka halv fem begynte Cato å røre seg i soveposen, og stod snart utenfor teltet. Det var tydeligvis morgen og morgenbett. Halv fem! «Kaffe», mumlet jeg i halvsøvne, før jeg lurte på hva som foregikk. Å stå opp halv fem?
Cato hadde tydeligvis bestemt seg, og ikke lenge etter hørte jeg brenneren bli fyrt opp. «Du sa jo kaffe», hørte jeg som forklaring. Dagen hadde tydeligvis startet, så jeg tok med liggeunderlaget ut.
Etter en kaffekopp var det igjen tid for en tur på isen. Samtidig kom det også to fra samebyen ved cievccajavri for å prøve fisket. Det ble en skikkelig trivelig prat med svenskesamene før en krok med maggot ble sluppet ned i hullet.
Et sted nede ved bunnen kjente jeg noe som smakte på maggotten. Men fisken lot seg ikke lure. I neste hull derimot var fisken med på leken, og brått kom en røye på 2 hg opp hullet. Neste var knapt 1 hg, så den ble sluppet tilbake.
Morgenstund
Cato mener tydeligvis det er morgen.
Morgenbettet slo omsider til.
Før vi gikk på land for å lage frokost lot jeg snøret stå ute. Det kunne jo hende at en røye svømte forbi og lot seg lure.
Frokoststund og retur
Som vanlig på tur disket Cato opp med egg og bacon til frokost. En solid porsjon, som innbyr til en liten frokostblund etter maten. Så mens Cato lukket øynene lurte jeg meg inn i teltet og krøp ned i soveposen. Klokka var tross alt ikke passert 8 enda.
Et par timer senere ble jeg vekket. Cato hadde vært en ny tur på isen, og hadde tatt opp en ny røye på 2 hg på snøret jeg lo stå ute. Siden det var han som røktet ståsnøret mens jeg sov, ble det dermed en fisk på hver av oss.
Turkokken disker opp med Egg og bacon.
Frokoststund.
Turens fangst. En på hver.
Første vad på returen.
Siste flomstore bekk vades.
Mer fiske ble det ikke, og etter lunsj pakket vi sammen og startet på turen tilbake. Denne gangen ble ruta lagt høyt i terrenget for å unngå de våteste snøflekkene. Så fikk vi heller vade bekken/elva når vi kom lavere i terrenget.
En liten filmsnutt fra turen: