Hilleberg Niak – Test

Etter mange år i lave telt med en stang kjøpte jeg et Hilleberg Niak. Et kuppeltelt med god takhøyde, og et noe trangt fortelt. En av de tingene jeg var mest spent på med det nye teltet var hvordan det ville takle skikkelig vind og regn på fjellet.

En kveld på fjellet i Kvænangen fikk jeg svar på mine spørsmål. Plutselig mørknet skyene rundt meg og vinden tok seg opp enda et hakk. Jeg stupte inn i teltet. Like etter åpnet himmelen seg. Neste morgen var jeg ikke lenger usikker på om teltet tålte drittvær på fjellet.

Her er mine erfaringer med teltet etter en sesong på tur.

Konstruksjon og oppsett

Niak er et delvis selvstående kuppeltelt med lite fortelt, skjørteventilasjon og plass for 1-2 personer. Teltet har to utvendige stangkanaler, 6 pluggfester og fire barduner.

Oppsettet er raskt og enkelt. Innertelt og yttertelt settes opp samtidig. Teltet står av seg selv når de to teltstengene er tredd i kanalene, og for å spenne ut forteltet trengs totalt 6 teltplugger. I tillegg har teltet fire barduner for at teltet skal stå stabilt i vind.

Med kuppeltelt er det lett å plassere teltet, og å riste ut rusk før det pakkes.

Etter at teltet er satt opp er det mulig å åpne helt opp og feste forteltet på siden for god utsikt og lufting på varme dager.

Innerteltet har god passform og blir spent opp stramt. Bunnen til innerteltet er solid og går langt opp langs sidene. I fronten er det myggnett i teltdøren, uten bakstykke med mulighet for å lukke som på tyngre telt. Veggene i innerteltet er bratte, det er plassert to utstyrslommer på veggene og i telttaket er det hemper for mulighet til å feste en kort tørkesnor.

Totalinntrykket er et lettvektstelt med solid konstruksjon, stramt innertelt, gode barduner og topp kvalitet.

Plass i teltet og detaljer

For en person har Niak et hav av plass. To personer er mulig, men det blir fort lite komfortabelt siden forteltet er lite og det bare er en åpning. I innerteltet kan jeg med mine 177 cm sitte oppreist på et tykt liggeunderlag uten å ta i taket. Liggelengden er også god for en person på 180-190 cm.

Arealet til forteltet er stort, og det er god plass til sekk og utstyr. Men forteltet skrår mye, slik at takhøyden blir lav i store deler. Konstruksjonen er også slik at det er langt å strekke seg etter glidelåsen for å åpne teltet, noe jeg ikke er like begeistret for. Lav takhøyde i forteltet gir også utfordringer med å koke inne, noe jeg beskriver lengre ned.

God plass til utstyr i forteltet.

I teltet er det to utstyrslommer på innerteltet. Disse er plassert slik at teltdøren kan puttes ned i den ene, mens den andre er plassert på veggen innerst i teltet. Plasseringen er sannsynligvis med tanke på at to personer skal ha hver sin lomme, samtidig som de ligger hver sin vei i teltet.

Jeg kunne godt tenkt meg at en av utstyrslommene var plassert rett innenfor glidelåsen til innerteltet. Det ville gjort det mulig å stikke hånden inn for å hente småting som kopp eller hodelykt, uten å måtte åpne hele døren og slippe inn mygg.

Ventilasjon

Niak har skjørteventilasjon. Det vil si at ventilasjonen er i form av at teltduken ikke går helt ned til bakken, med unntak av forteltet. Dette gjør at nederste del av innerteltet kan bli eksponert for nedbør, og bunnduken på teltet går derfor lengre opp langs siden av innerteltet.

Ventilasjon nederst langs teltduken har sine svake sider. Den ene en antydning til trekk langs gulvkanten ved lave temperaturer og litt vind. Dette er muligens en opplevd trekk, og ikke reell trekk, på grunn av kald duk som følge av kjølig temperatur ute.

Den andre utfordringen med skjørteventilasjon er vind som får tak under bunnen av innerteltet og løfter denne opp som en ballong. Et par ganger har jeg måtte plassere balast i form av utstyr langs kantene for at teltbunnen skulle holde seg nede. Det blir også litt trekk i forteltet når det blåser godt ute.

Skjørteventilasjon sparer litt vekt, og sørger for god luftsirkulasjon.

Bakdelen med skjørteventilasjon er at vinden kan komme under teltbunnen.

En ting jeg har sett flere beskrive er trekk i innerteltet på grunn av skjørteventilasjon og kun myggnetting i teltdøren. Dette har jeg ikke opplevd selv. At jeg ikke har merket dette kan muligens ha en sammenheng med plassering av teltet i forhold til vind, eller at det ikke er så stort som beskrevet. Jeg plasserer alltid teltet slik at vinden enten kommer fra fotenden eller litt skrått bakfra. En gang snudde vinden i løpet av natten og kom rett mot forteltet. Siden forteltet går helt ned til bakken merket jeg ikke trekk da heller.

Et kondensproblem

To morgener har jeg våknet opp med kondens på innsiden av innerteltet i fotenden. Siden det ikke var nedbør noen av nettene, så er det ikke gjennomslag av regn.

De to nettene jeg opplevde kondensen i teltet var vindstille og høy luftfuktighet. Ene natten var det tett tåke ute. Dette er forhold som gir kondens i alle telt, uansett hvor god ventilasjonen er.

Forhold der det vil bli kondens i alle telt.

Kondens i fotenden inne i innerteltet.

Min teori er at årsaken til kondensen er at fotenden på soveposen har kommet i kontakt med teltveggen. Siden jeg ikke har opplevd dette med telt der ytterduken går helt ned til bakken tror jeg det har en sammenheng med skjørteventilasjonen.

Regn og vind

En av de tingene jeg var mest spent på med teltet var hvordan det ville fungere i vind og regn. En kveld og natt på fjellet i Kvænangen fikk jeg svar på mine spørsmål. Plutselig mørknet skyene rundt meg, og jeg stupte inn i teltet. Like etter åpnet himmelen seg.

Når slike skyer kommer rasende over himmelen er det tid for å søke dekning.

Men regnet trommet mot teltduken la jeg merke til hvor lite lyd det var. Det suste i bardunene men var svært lite blafring. Med kuling og pøsregn ute krøp jeg like godt ned i soveposen og merket ikke mer til været.

Neste morgen var det ikke en dråpe fukt i innerteltet, og jeg bekymret meg ikke mer for hverken vind eller gjennomslag av regn.

Regnværsdagene viste imidlertid en annen svakhet med konstruksjonen. Om forteltet åpnes helt opp når det regner kan det dryppe på innerteltet. Det er to måter å løse dette på, som begge er tungvinte. Den ene er å ikke åpne helt og krype inn. Den andre er å stikke inn hånden og løsne hjørnet på innerteltet. Da blir det plass i forteltet til å ta av våte klær, før innerteltet åpnes.

Matlaging i teltet

På regnværsdager er det godt å kunne fyre opp brenneren i forteltet og lage mat inne. Den lave takhøyden i Niak gjør imidlertid dette til en utfordring. Selv med en lav gassbrenner blir det for lavt under taket til at jeg anser det som trygt å fyre opp i forteltet.

Dette har jeg løst på to ulike måter. Den første metoden jeg prøvde er velkjent for de som bruker Hilleberg Unna uten fortelt. Det er å løsne innerteltet i hjørnet og trekke det litt unna. Da blir det plass til matlaging på en noenlunde trygg måte.

Den metoden jeg etterhvert likte best var å plassere en flat stein i åpningen til innerteltet. Da kunne brenneren plasseres lenger inn, og takhøyden ble ikke noe problem.

Konklusjon

Hilleberg Niak er et solid lettvektstelt for bruk på barmark. Teltet har plass til to personer som ligger trangt, men er best egnet for en person som vil ha ett romslig telt. Det er ikke det letteste teltet på markedet, men er et godt kompromiss mellom vekt, smarte funksjoner og solid konstruksjon.

Etter en sesong liker jeg teltet til tross for enkelte svakheter. Så lenge jeg kan sitte oppreist inne, og stoler på at teltet ikke svikter en vindfull natt, kan jeg leve med lav takhøyde i forteltet og litt kondens om jeg ikke passer på.

Liker

God sittehøyde
Enkel oppsett og lett å plassere
Stabilt i vind
God ventilasjon

Liker ikke

Kondens på innerteltet ved høy luftfuktighet
Lavt fortelt
Regn på innerteltet når forteltet åpnes helt.