Omtrent samtidig som klokka stilte seg over på sommertid, så bestemte vinteren seg for at det skal vi ikke ha noe av her i Troms. Det begynte å snø. Det fortsatte å snø. Og etter et lite glimt av sola, så fortsatte det å snø.
5-6 dager etter at det begynte å snø, så meldte Yr at det skulle klarne opp og sola skulle vise seg igjen. Det varte ikke mange minutter, så begynte det å snø igjen. Men i den korte perioden med lettere vær måtte skiene på beina.
Et glimt av sol
For å berolige mor, som sikkert har sett på dagsrevyen at skredfaren er stor i Troms om dagen, får jeg si som jeg bruker å si: Det går ikke skred på flatmark.
Sol rett etter store mengder nysnø er drømmeforhold. Drømmeforhold for å bli tatt av skred. Snøen trenger litt tid for å stabilisere seg. Som den pysa jeg er, så holder jeg meg unna bratte fjellsider på slike dager, og tar heller en tur på flatmark. Gjerne i skogen.
I dag tok jeg på meg skia utenfor huset på Haraldvollen, og gikk uten mål og mening inn i skogen. Trærne stod tunge av snø. Litt nysgjerrig på hvor mye snø det er i år, så fant jeg frem spaden midt på en myr.
Etter litt graving var det så vidt jeg så over kanten. I bunn var det et lag med stålis, og målebåndet, som tilfeldigvis lå i sekken, viste 160 cm.
Ikke helt enkelt å ta av skia for å grave en grop.
Nærmer jeg meg bunnen tro?
Sødybde ved Haraldvollen: Til nesetippen.
Da jeg hadde kravlet meg opp av gropa og fått på skia, så begynte det å snø igjen. Det er ingen grunn til å bekymre seg for skiføret til påske i år med andre ord.
