Etter noen uker med dagsturer meldte lysten på en telttur seg. Med utsikt til litt vind og lett snøvær falt valget på en tur i Skogen nedenfor Dødesvatnet. Der visste jeg det ville være gode muligheter for å sitte med ryggen mot en furu og kikke inn i flammene.
Som vanlig startet turen med å følge scooterløypa opp i høyden. Etterhvert styrte jeg skiene ut av løypa og inn i skogen. Vinden rusket i toppene, men nede blant furustammene var det bare lette snøfiller som fant veien mens jeg gikk på kryss og tvers for å se etter en passende myrkant.
Et sted inne i skogen kom jeg til en myrkant i le av skogen, og satte opp teltet. Snøværet tetnet etterhvert til, slik at jeg droppet å fyre opp et kveldsbål. I stedet tok jeg kvelden inne i teltet.
Teltet satt opp. Det er luksus med romslig telt og to innganger. Sekken blir plassert i «boden på baksiden».
Arbeidsgrop, kjøkkenhylle, og teltorden. Jeg hadde også med Gassbrenneren for å prøve hvordan det fungerer med gass i flytende modus på vinteren. Med -12 på morgenen fungerte det greit, så gassbrenneren ble brukt til snøsmelting og koking, mens bensinbrenneren stod for trivselstemperatur i teltet.
Det blir ikke kalde bein med dunsokker og bivuakksko.
Et av de enkleste turtriksene i boka: Fyll en plastpose med snø, så trenger en ikke gå ut hver gang en skal fylle kjelen og smelte snø.
Når ting skal pakkes henter jeg sekken inn i forteltet, og kan stå i arbeidsgropa mens jeg pakker. Greit når det er surt utenfor teltet.
Etter å ha sovet 11 timer var det igjen blitt lyst ute. Vinden og snøen hadde gitt seg, og etter en frokost ble bålet fyrt opp. Så var det bare å sitte ved bålet og kikke inn i flammene.
Noen timer senere var vedlageret tomt, så jeg pakket sammen teltet og satte kursen tilbake mot scooterløypa.
Å sitte med ryggen mot en stor furu og kikke inn i flammene.
